Forskel mellem versioner af "Priapella compressa"
m (Supplerer artikkelen med et bilde fra 1980) |
|||
Linje 26: | Linje 26: | ||
''Bekken i Palenque'' | ''Bekken i Palenque'' | ||
− | <br />Bildet er tatt litt ovenfor stedet hvor stien og kulpen ligger.<br /> Hadde med fisk til Norge begge ganger. <br />Første gang det ble registrert yngel var i oktober 1977. De gikk da i et 400-liters akvarium. Sendte fisk til Manfred Meyer i Vest-Tyskland. I hans bok som kom ut for mange år siden er jeg nevnt som den første som har importert levende fisk av arten til Europa. Jeg sendte dessuten noen med Svein Marthinussen til et Poecilia-møte i Sverige, der de ble auksjonert bort. Vet ikke hvorledes det gikk med fisken i Sverige. De jeg hadde igjen formerte seg uten store problemer, men stammen døde ut etter et par år. Etter mitt førstegangsbesøk har det vært fanget flere fisk i området. Blant annet har det vært besøk fra England (Ivan Dibble), Nederland (Kees de Jong med flere), Norge (Morten Ask) og Tyskland (Manfred K. Meyer et al). Det er et utvalg av navn jeg "tilfeldigvis" kjenner til. Det har blitt stadig mer vanlig å dra på fangstturer til tropene. | + | <br />Bildet er tatt litt ovenfor stedet hvor stien og kulpen ligger.<br /> Hadde med fisk til Norge begge ganger. <br />Første gang det ble registrert yngel var i oktober 1977. De gikk da i et 400-liters akvarium. Sendte fisk til Manfred Meyer i Vest-Tyskland. I hans bok som kom ut for mange år siden er jeg nevnt som den første som har importert levende fisk av arten til Europa. Jeg sendte dessuten noen med Svein Marthinussen til et Poecilia-møte i Sverige, der de ble auksjonert bort. Vet ikke hvorledes det gikk med fisken i Sverige. De jeg hadde igjen formerte seg uten store problemer, men stammen døde ut etter et par år. Mitt siste besøk i Palenque var 24. desember 1980. Jeg fanget flere fisk og hadde med tilbake til Norge. Nedenstående bilde viser en større kulp hvor nedenfor den min kone er avbildet ved, og som er den kulpen jeg fanget Priapella compressa i 1976. Dengang var kulpen også til forlystelse for barna. <br />Etter mitt førstegangsbesøk har det vært fanget flere fisk i området. Blant annet har det vært besøk fra England (Ivan Dibble), Nederland (Kees de Jong med flere), Norge (Morten Ask) og Tyskland (Manfred K. Meyer et al). Det er et utvalg av navn jeg "tilfeldigvis" kjenner til. Det har blitt stadig mer vanlig å dra på fangstturer til tropene. |
På 1990-tallet kjøpte jeg nye fisker på auksjon. Jeg holdt dem i flere år. De ble matet med små fluer, men de fikk også tørrfor, mygglarver og annet levendefor. Det synes som fluene var bra for trivsel og vekst. Fiskene var friske og raske og vokste bra. Jeg tror arten kan bli større enn angitt som maksimalstørrelser innledningsvis. Nederlenderen Leo van der Meer er en svært dyktig akvarist som holder fine eksemplarer av denne arten. På Poeciliamøtet i Danmark sa han at han hadde betydelig større hunner enn angitte maksimallengder og at han hadde en stor hun som var flere år gammel.<br /> Som for til Priapella intermedia anbefaler flere forfattere bananfluer, og jeg vil tro at de er fine å bruke til andre priapellaarter også. I naturen tar fiskene insekter fra overflaten og holder seg i nærheten av toppskiktet. <br /> Priapella compressa er en fantastisk fin fisker der de svømmer rundt med skinnende blå øyne. Det er forøvrig fargenyanser på finner og kropp, selv om øynene er det mest fremtrende. Jeg vil anbefale at de holdes i et stort artsakvarium. Da vil fiskene komme til sin fulle rett. I naturen finnes de sammen med andre arter, som for eksempel Pseudoxiphophorus bimaculatus, men der kan de lettere holde seg sammen i stim med sin egen art<br /> | På 1990-tallet kjøpte jeg nye fisker på auksjon. Jeg holdt dem i flere år. De ble matet med små fluer, men de fikk også tørrfor, mygglarver og annet levendefor. Det synes som fluene var bra for trivsel og vekst. Fiskene var friske og raske og vokste bra. Jeg tror arten kan bli større enn angitt som maksimalstørrelser innledningsvis. Nederlenderen Leo van der Meer er en svært dyktig akvarist som holder fine eksemplarer av denne arten. På Poeciliamøtet i Danmark sa han at han hadde betydelig større hunner enn angitte maksimallengder og at han hadde en stor hun som var flere år gammel.<br /> Som for til Priapella intermedia anbefaler flere forfattere bananfluer, og jeg vil tro at de er fine å bruke til andre priapellaarter også. I naturen tar fiskene insekter fra overflaten og holder seg i nærheten av toppskiktet. <br /> Priapella compressa er en fantastisk fin fisker der de svømmer rundt med skinnende blå øyne. Det er forøvrig fargenyanser på finner og kropp, selv om øynene er det mest fremtrende. Jeg vil anbefale at de holdes i et stort artsakvarium. Da vil fiskene komme til sin fulle rett. I naturen finnes de sammen med andre arter, som for eksempel Pseudoxiphophorus bimaculatus, men der kan de lettere holde seg sammen i stim med sin egen art<br /> | ||
'''Udbredelse i akvarier''' <br /> | '''Udbredelse i akvarier''' <br /> |
Versionen fra 20. aug 2017, 15:23
Beskrivelse
Priapella compressa i akvariet
Størrelse
- Han: 32 mm
- Hun: 48 mm
- Unger: 8-11 mm
- Antal unger: 10 - 30
Vandværdier
- pH: 7,7
- dH: 10 - 12
- 24 - 25 grader Celsius
Habitat
Priapella compressa synes å trives best i de rolige partiene av hurtigrennende bekker og trives som stimfisk. I området ved ruinområdet i Palenque er det oppdaget kanaler som mayaene i eldre tid laget for å lede vann i flomtiden. Priapella compressa er også funnet utenfor det opprinnelige funnstedet, blant annet i Agua Azul.
Udbredelse
Upper Rio Grijalva system in the Teapa area, Tabasco and Chiapas, Mexico
Pasning og opdræt
Helst flere sammen i et stort akvarium, men kan også klare seg i mindre.
Erfaringer med fisken
Jeg (Steinar Torp) var i Mexico sommeren 1976 der en kamerat og jeg reiste rundt med buss for å studerte natur og kultur. Fanget gambusier, gjeddetannkarpe, molly og platy blant i området rundt Vera Cruz. Trodde først at jeg så Priapella i noen av vannansamlingene på grunn av fiskenes blå øyne, men det viste seg at det ikke bare er priapella som har det. Men de blå øynene deres er så intense at de slår alle rekorder. Det opplevde jeg senere på turen Tok en dagstur 17.7.1976 til ruinområdet i Palenque for å studere mayaruiner. Heldigvis hadde jeg med hov og plastposer. Var ikke umiddelbart sikker på hvilken art jeg fanget, men skrev i dagboken at det kanskje var en priapellaart. Oppdaget senere stedet var der holotypen for arten har sin opprinnelse. Så den lille bekken som renner gjennom ruinområdet og måtte studere den med det samme. Fiskene svømte rundt i en liten kulp nedenfor en steinbro. Det var tørketid og vannstanden var lav. Dessuten var vannet sakteflytende. Jeg tror nok at det ser svært forskjellig ut i regntiden. Fiskene var ganske lette å fange, selv med min lille hov. Fiskene gikk i stim i overflaten. Fanget også Pseudoxiphophorus bimaculatus der. Blant annet liv fanget jeg små ferskvannskrabber. Var i Palenque året etter sammen med min kone og fanget fisk 28.7.1977. Som bildet nedenfor viser var det lite vann i bekken.
Bekken i Palenque
Bildet er tatt litt ovenfor stedet hvor stien og kulpen ligger.
Hadde med fisk til Norge begge ganger.
Første gang det ble registrert yngel var i oktober 1977. De gikk da i et 400-liters akvarium. Sendte fisk til Manfred Meyer i Vest-Tyskland. I hans bok som kom ut for mange år siden er jeg nevnt som den første som har importert levende fisk av arten til Europa. Jeg sendte dessuten noen med Svein Marthinussen til et Poecilia-møte i Sverige, der de ble auksjonert bort. Vet ikke hvorledes det gikk med fisken i Sverige. De jeg hadde igjen formerte seg uten store problemer, men stammen døde ut etter et par år. Mitt siste besøk i Palenque var 24. desember 1980. Jeg fanget flere fisk og hadde med tilbake til Norge. Nedenstående bilde viser en større kulp hvor nedenfor den min kone er avbildet ved, og som er den kulpen jeg fanget Priapella compressa i 1976. Dengang var kulpen også til forlystelse for barna.
Etter mitt førstegangsbesøk har det vært fanget flere fisk i området. Blant annet har det vært besøk fra England (Ivan Dibble), Nederland (Kees de Jong med flere), Norge (Morten Ask) og Tyskland (Manfred K. Meyer et al). Det er et utvalg av navn jeg "tilfeldigvis" kjenner til. Det har blitt stadig mer vanlig å dra på fangstturer til tropene.
På 1990-tallet kjøpte jeg nye fisker på auksjon. Jeg holdt dem i flere år. De ble matet med små fluer, men de fikk også tørrfor, mygglarver og annet levendefor. Det synes som fluene var bra for trivsel og vekst. Fiskene var friske og raske og vokste bra. Jeg tror arten kan bli større enn angitt som maksimalstørrelser innledningsvis. Nederlenderen Leo van der Meer er en svært dyktig akvarist som holder fine eksemplarer av denne arten. På Poeciliamøtet i Danmark sa han at han hadde betydelig større hunner enn angitte maksimallengder og at han hadde en stor hun som var flere år gammel.
Som for til Priapella intermedia anbefaler flere forfattere bananfluer, og jeg vil tro at de er fine å bruke til andre priapellaarter også. I naturen tar fiskene insekter fra overflaten og holder seg i nærheten av toppskiktet.
Priapella compressa er en fantastisk fin fisker der de svømmer rundt med skinnende blå øyne. Det er forøvrig fargenyanser på finner og kropp, selv om øynene er det mest fremtrende. Jeg vil anbefale at de holdes i et stort artsakvarium. Da vil fiskene komme til sin fulle rett. I naturen finnes de sammen med andre arter, som for eksempel Pseudoxiphophorus bimaculatus, men der kan de lettere holde seg sammen i stim med sin egen art
Udbredelse i akvarier
Førstegangsbeskrivelse
ALVAREZ (1948) i Rev. Soc. Mex. Hist. nat, 9, side 335 - 340
Typelokalitet:
Ruinas de Palenque, Mexico. Holotypen for beskrivelsen av denne arten var en hunfisk, 43,8 mm lang. Den ble fanget 1,8.1948 av C.J. Goodnight i Rio Otolum, nær mayaruinene i Palenque. Alvarez baserte sin artsbeskrivelse på 23 fisker fra 10 til 43,8 mm lange.'
Synonymer
None
Artsnavnets oprindelse